Dette nettstedet ble automatisk oversatt 
I dag har de fleste bygater minst én restaurant eller ett gatekjøkken. Restauranter, slik vi tenker på dem, har likevel ikke alltid eksistert, men folk har likevel spist ute i tusenvis av år.
Konseptet med å spise måltider tilberedt og servert utenfor sitt eget hjem har sannsynligvis eksistert siden 500-600 f.Kr. Det vet vi fordi arkeologiske utgravninger i Pompeii har avdekket spisesteder for folk i alle samfunnsklasser. Disse stedene har fått navnet "thermopolium", gresk for et sted der det selges noe varmt.
De tidlige versjonene av restauranten var alt fra enkle steder der maten ble servert utendørs, til mer luksuriøse innendørs etablissementer.
I Kina begynte restaurantlignende spisesteder å dukke opp rundt år 1100. Skriftlige kilder fra 1126 nevner en populær restaurant der gjestene kunne velge mellom et svært bredt utvalg av småretter.
Servitørene tok imot bestillinger fra gjestene og ropte dem deretter til kokkene. I løpet av noen få øyeblikk dukket kelnerne opp igjen ved bordene med en stabel tallerkener med de bestilte rettene.
Kilde: snl.no
Før europeiske restauranter ble restauranter, fantes det tavernaer og vertshus langs veien. Disse var vanlige i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Skandinavia og Hellas.
Disse vertshusene og tavernaene varierte fra land til land, men felles for alle var at de var steder der folk kunne samles for å drikke alkoholholdige drikker og spise et måltid. Noen ganger var det også mulig for reisende å leie et rom for noen netter.
På menyen i en typisk kro fra 1300- til 1600-tallet sto tyngre og enklere måltider med stekt kjøtt, ost, fisk, bacon og sild.
På de senere versjonene av de franske tavernaene, de såkalte kabarettene, ble det servert finere og mer restaurantlignende måltider. Men også her var alkoholen i sentrum. Kabarettene var stedet å gå for et glass eller en flaske vin, mens øl og cider ble skjenket på andre, ofte mer skyggefulle steder.
Ordet "restaurant" ble skapt i Frankrike på 1500-tallet. Til å begynne med betydde ordet mat som gjenoppretter og gir næring, og ble hovedsakelig brukt om suppe laget av kjøtt- og grønnsaksbuljong. Det var først på 1700-tallet at ordet fikk den betydningen det har i dag, dvs. et sted der det serveres mat.
Men hvordan fikk ordet den betydningen vi kjenner i dag? En vanlig teori er at en mann ved navn Boulanger eller Jacque Minet åpnet en restaurant (suppe) etablert i Paris i 1706.
Det oppsto en tvist mellom Boulanger og slakterlauget (en tidlig form for fagforening for slaktere), og dette kulminerte med en rettssak, som ifølge noen var hovedkilden til ordets nye betydning. Striden skal ha oppstått fordi Boulangers etablissement ikke holdt seg til å servere suppe, men forgrenet seg til andre retter som inneholdt kjøtt.
Den amerikanske historikeren Rebecca Spang har likevel ikke klart å finne spor etter verken Boulanger eller rettssaken. Ifølge henne er det mer sannsynlig at ordet har sine røtter i et parisisk suppested som Mathurin Roze de Chantoiseau åpnet i 1767.
Dette stedet ble omtalt som en restaurant og serverte mange forskjellige typer supper og buljonger døgnet rundt.
Etter den franske revolusjonen (1789-1799) ble mange av kokkene som hadde arbeidet i adelens husholdninger, arbeidsløse. Disse kokkene åpnet sine egne spisesteder eller ble ansatt av restauranter. I løpet av denne tiden ble den franske rikdommen jevnere fordelt. Dette førte til at etterspørselen etter restauranter begynte å vokse.
De avanserte matlagingsmetodene og den luksuriøse borddekorasjonen som tidligere hadde vært forbeholdt adelen, fant nå et hjem i offentlige restauranter.
Kilde: Oppfinnelsen av restauranten, Rebecca L. Spang.
Nå som vi har fått i oss noen historiske restaurantfakta, kan vi ta et raskt blikk på hvor mye som har skjedd i den europeiske restaurantbransjen siden den gangen restauranter var suppe.
Det er vanskelig å gå ned en hvilken som helst gate i en europeisk by uten å støte på minst én restaurant. De fleste av dere som leser dette nå, jobber sannsynligvis på en av dem. Men hvor mange restauranter finnes det egentlig?
5% av EUs BNP kommer fra restauranter og hoteller. Reiselivsbransjen er en av de største samfunnsøkonomiske sektorene i Europa.
Det finnes 1 million restauranter og 200 000 hoteller i Europa. Noen av disse er såkalte mikrobedrifter med 10 eller færre ansatte.
Fra og med 2019 11,9 millioner kroner Europeerne jobbet på restaurant eller hotell.
I Europa, 53,7% av de som jobber i restauranter og hoteller er kvinner
Kilder: Eurostat og Hotrec
Disse tallene er alltid omtrentlige. Det er en bransje i rask endring, der nye steder åpner nesten hver dag, mens andre dessverre må stenge dørene. Likevel er de en god indikator på hvor stor bransjen vår er. De viser også hvor viktige restaurantene er for økonomien og for folk som bor i Europa.
De siste par årene har vi sett mange endringer i bransjen. Noen skyldes behovet for å tilpasse seg pandemirestriksjoner. Noen for å effektivisere arbeidsflyten i tider med underbemanning. Og andre for å møte nye krav fra gjestene.
Selv om det ikke er mulig å presentere restaurantfakta fra fremtiden, kan man ved å se på vitenskapelige studier og aktuelle restauranttrender kan gi oss noen gode hint om hvor vi er på vei.
Restaurantene har vært ganske trege når det gjelder å tilpasse seg teknologien. Men nå begynner det å gå raskere, og mye skjer på en gang.
Her er noen av de teknologiske løsningene mange restauranter har tatt i bruk:
Kilde: EHL-innsikt
Mange gjester er på jakt etter restauranter med flere plantebaserte menyalternativer. Årsakene til å velge et kosthold med mindre kjøtt er mange, men helse og klima spiller en stor rolle. Samtidig er matforskerne i full gang med å finne ut hvordan vi kan bruke planter til å lage matprodukter som tilfredsstiller kjøttsuget.
Charlotte Vinther Schmidt er matgründer og forsker ved Københavns Universitet. Ifølge henne har vi ikke lyst på kjøtt. Det smaksløkene våre egentlig vil ha, er umami-smak.
Vi kan bruke vitenskapelig kunnskap om umami til å forsterke smaken av plantebasert mat, slik at vi får lyst til å spise den - Charlotte Vinther Schmidt, postdoktor ved Institut for Fødevarevidenskab ved Københavns Universitet
Listen over gode grunner til å unngå matsvinn er uendelig lang. Vi må beskytte naturressursene, redusere karbonutslippene og sørge for at restaurantbudsjettene er i balanse. Mange restauranter er allerede i gang med å gjennomføre endringer som hjelper dem med å unngå matsvinn. En av dem er Restaurant Moment i Rønde. Tidligere i år intervjuet vi dem om deres filosofi om null matsvinn. Du kan lese intervjuet her her.
Til tross for en økende innsats fra både restauranter og private husholdninger, er det fortsatt en lang vei å gå. Bare i Danmark kastes det ca. 716 000 tonn mat hvert år.
Vi håper at vi kommer til å bli mye flinkere til å redusere matsvinnet i fremtiden. Vi i DinnerBooking vil gjøre vårt for å hjelpe restauranter med løsninger som kan bidra til å minimere mengden mat og ressurser som kastes.
Kilde: ECPH Mat
Hvis du vil fordype deg i mer restaurantfakta, finnes det nok av bøker, vitenskapelige artikler og essays der ute til å vare livet ut. Gjennom historien har restauranter spilt en viktig rolle i livene til mennesker over hele verden. Dette er fortsatt like sant i dag som da restauranter var ensbetydende med suppe, og vi er stolte av å være en del av denne fascinerende og smakfulle reisen!
